På vegne av venner

mars 31, 2010 in Uncategorized

Kristopher Schau har skrevet en bok jeg har lest flere god anmeldelser av, På vegne av venner.

Den handler om Schau som deltar i begravelser betalt av kommunen, og hans opplevelser rundt det. Han skriver f.eks om hvordan han anstrenger seg for å være naturlig, og at han noen ganger tenker det er en ulempe å ha vært på tv og være to meter høy når han vil bevege seg ubemerket gjennom rommet. Og da flirer jeg, og kjenner på følelsen av å være på ukjent mark.

Jeg syns dette med offentlig betalte begravelser var et interessant fenomen, og å skrive en bok om det var en fantastisk ide. I tillegg er jeg enig i alle de forskjellige anmelderne som understreker at boka oppleves ærlig, morsom og alvorlig og viktig.

Samtidig kan hovedopplevelsen min etter å ha lest boka oppsummeres som; “hva så?”. Schau sier noe om hvorfor i innledningen, “jeg ville vite hva dette var; og jeg ville være der.” Og underveis i essayet er han svært selvkritisk til at han har en tendens til å oppsummere og trekke linjer mellom hendelser og fenomener når han strengt tatt ikke har grunnlag for det. Derfor er sikkert bevisst at han ikke trekker linjer, det var vel heller ikke intensjonen.

Schau er tro mot oppdraget han er ute på;  å vite hva offentlige betalte begravelser er og være der når det skjer. For meg blir dette likevel en opplevelse som henger helt i løse luften. Hva har det å si for meg? For oss. For deg, at folk dør alene uten nettverk og midler. Hva så?